I den ene saken var Isbilens lydmarkedsføring til behandling. De to andre sakene gjaldt henholdsvis oppstilling av isplakat og emballasje med figurer som retter seg mot barn. Foretakene ble i alle tre sakene frikjent.Isbilens lydmarkedsføring ble frifunnet fordi markedsføringen ikke ble ansett som særlig rettet mot barn og dermed faller utenfor MFUs retningslinjer.Isplakaten i den andre saken ble ansett som alminnelig oppstilling på utsalgssted, som faller utenfor MFUs retningslinjer. Plakaten ble heller ikke ansett for å ha særskilt appell til barn.I den siste saken, om is solgt i emballasje med kjente barnefigurer, kom utvalget til at produktet faller innenfor MFUs produktliste og retningslinjer, og at bruk av en kjent barnefigur anses å ha særlig appell til barn. Markedsføringen ble ikke ansett som særlig rettet mot barn likevel ettersom den var begrenset til alminnelig oppstilling på utsalgssted.
Meny
